Afro i Jawalla

Ny utflukt er tilbakelagt. Vi har vært i indianerlandsbyen Jawalla for å gjøre Emilies reportasje. Turen tok oss en time med fly og en time med elvebåt inn i jungelen, ikke langt unna grensen til Venezuela. Sekken er igjen fylt med nye erfaringer bl.a anglikansk gudstjeneste på stammespråket akiwaio og gull- og diamantjakt. 

Denne kule fyren kjørt oss mellom de forskjellige landsbyene. Han ser kanskje liten ut, men det gjør jo vi også.

Pernille prøver en ny look.

Hei, bloggen!

Radarparet er tilbake i Georgetown etter en lengre tur i jungelen. Vi måtte til jungellandsbyen Port Kaituma for å gjøre Pernilles sak. Før vi dro fikk vi beskjed om at vi ikke burde dra dit med mindre vi var villige til å risikere livet. Magefølelsen sa noe annet, så vi dro. Da vi kom frem måtte vi motvillig erkjenne at det ikke var gørtrivelig der. PK er en gruveby med ølflasker strødd rundt i gjørmegatene og vodka til frokost. Men folk er folk, og vi fant ut at gjestfrihet og hjelpsomhet var like fremtredende egenskaper.

Formålet med turen var bl.a en tur til Jonestown (der nesten 1000 amerikanere begikk kollektivt selvmord på slutten av 70-tallet), som snart er erobret av jungelen.

Indianerjente som bor like ved Jonestown. 

På vei til Jonestown i en vanlig bytaxi. Ikke alltid like vellykket i gjørme. Taxisjåfør Ray sjekker dybden på gjørmehullet.

Nydelig jente i Port Kaituma. (En del av Pernilles hjerteprosjekt: "Barn av Guyana")

På vei inn til Jonestown. Til fots.

Flyplassen i PK. 

Her fikk vi kaffe hver dag. MM.

Cock of the rock

Vi lever i dag også. Siden sist:

• Fått omvisning i byens gamle katedral av en selvutnevnt CIA-agent som jobber undercover. Sa han. Vi er skeptiske.
• Fått tilbud om giftemål, og forespørsel om å lage "mixed children". Fortsatt skeptiske.
• Kokosmelk i kaffen er godt.
• Jentene fra Guyana drikker øl med sugerør. Det gjør ikke vi. Blir derfor omtalt som, ordrett sitat (dog oversatt): "Dere er som den lille båten som leder lasteskipet inn til havn. Modige jenter". 
• De siste dagenes høydepunkt er definitivt da president Donald Ramutar slang innom hotellet på karaokekveld, med hans tolkning av "My Way". Hør på dette.

Presidenten, mine damer og herrer.

Greetings. from Guyana.

Vi lever! Første uke kort oppsummert:

• Pernille blir kalt for "The Rock"
• Emilie blir kalt for Emilie
• Vi søkte dekning bak en lastebil da vi møtte en mann med pistol
• Vi spiser fisk til frokost, lunsj og middag, men den er god
• Og ananas
• Og papaya
•  "hvordan går det" = "ya cool?"
• Det lukter skogbrann på hotellet hver kveld
• Vi sovner til den karibiske versjonen av "love me tender". Høyt.
• Vi har allsang med taxisjåførene
• Emilie har vært på workshop med indianerhøvdinger
• Pernille har intervjuet en viktig mann

Emilie vandrer i Georgetown

Ja til en rettferdig verden